Skutevikens historie

Skuteviken vokste frem som en isolert forstad til Bergen, i ly av Sverresborg som ble bygget i 1183. Da baglerne og birkebeinerne kjempet sommeren 1198, hadde baglerne skipsflåten sin liggende i Skuteviken. Allerede på 1600-tallet ble Skuteviken omtalt som et gammel område, men først på 1900-tallet ble det veiforbindelse langs stranden til byen. I Skuteviken ble små trehus reist uten noen overordnet plan, og veksten foregikk i særlig grad frem mot slutten av 1700-tallet. På denne tiden ble det reist sjøboder og pakkhus i rekke langs stranden, og i 1795 talte området 26 bygninger knyttet til sjøbasert virksomhet.

Bebyggelsen i Skuteviken har vokst frem fra 1600-tallet. Navnet Skuteviken kommer antagelig av at kjøpmennene på Bryggen brukte Skuteviksfjæren til opptrekksplass når skutene skulle kjølhales. Det var bare her og på Bradbenken det var fjærer. Skuteviken var mest kjent for sine bøkkere og slaktere. På grunn av støy og lukt fra bøkkerverkestedene ble de fortrinnsvis plassert litt utenfor sentrum. I Skuteviken finner vi i dag navnene Bøkkergaten og Bøkkersmuget. På 17-1800-tallet var alle slaktere i byen samlet i Skuteviken, og det fantes en rekke slakteboder her. Det ble slutt på slaktingen i Skuteviken da det nye Slaktehuset ble bygget i 1919 på området til tidligere Småmøllen. De fleste slakterbodene er nå revet eller innebygget i bolighusene.

Skitelven brakte vann og kloakk ned fra Ladegården og Stølen. Dyrene beitet der oppe, mens de ventet på å bli slaktet i Skuteviken. Elven var en betydelig forurensningskilde. Bøkkergaten ligger nå over Skitelven. 

Skuteviksveien var 1600-tallets forbindelse mellom Skuteviken og byen. Skutevikens interne gatenett var etablert på 1700-tallet med Skutevikens Tverrgate, Skutevikens Smalgang, Skutevikstorget, Bøkkersmuget, Bakkesmuget og Sverresborggrenden. Bøkkergaten var åpent elveløp til midten av 1800-tallet og Lambertsvei åpen reperbane. Skuteviksveien og sjøveien var forbindelseslinjene til byen, men det fantes også to trange stier, den ene langs Rothaugsfjellet og en mellom bodene og Sverresborg til Bontelabo. Nordre Skuteviksvei ble regulert i 1878 som en forbindelsesvei mellom Skutevikstorget og Nye Sandviksvei. Lambertsvei som var en banevei d.v.s. en åpen reperbane ble ekspropriert og lagt ut til gategrunn . Skutevikens isolerte beliggenhet ble totalt forandret da veien rundt Bontlabo sto ferdig rundt 1900 og ved Sjøgatens forlengelse rundt Rothaugen ca 15 år senere.

Bebyggelsesstrukturen i Skuteviken har utviklet seg gjennom flere hundre år med små terrengtilpassede trehus, trange smug og gater. Det er også innslag av murhus i bebyggelsen. Den sammensatte bebyggelsesstrukturen har historieformidlende antikvarisk verdi. Spesielt viktige er de elementene som vitner om grendenes tilknytning til havneområdet, og som forteller noe om dets tilknytning til en spesiell del av havnen og dets funksjon. Veifar og gatenavn er viktige indikasjoner på dette.